Kurset bygger på egen øving. Du skriver korte manus, leser dem høyt mot klokken og reviderer til teksten passer tiden du har.
Hver modul følger samme rytme: du får en kort forklaring, en klar ramme og en øvelse du gjør på egen hånd. Deretter leser du høyt, måler tiden og skriver om. Slik blir tidsfølelsen en vane, ikke et tilfeldig resultat.
Du starter med en oppgave som sier hvor langt innslaget skal være, for eksempel 30, 60 eller 90 sekunder. Rammen er fast, og alt du skriver må passe inn i den. Det gjør valgene enklere.
Du bygger åpning, få hovedpunkter og en avslutning uten å pusse på formuleringene. Målet er å få strukturen på plass. Utkastet skal være kort nok til å kunne leses høyt flere ganger.
Du leser manuset høyt i rolig tempo og noterer hvor lang tid det tar. Lesehastigheten varierer fra person til person, så ordtall alene gir ikke svaret. Klokken og stemmen din avgjør.
Du markerer hvor du trekker pusten, hvor en kort pause gir tyngde, og hvor overgangene mellom punktene skurrer. Disse merkene gjør manuset til et arbeidsark du kan øve på.
Du stryker, omskriver og leser igjen til tiden stemmer. Ofte er det avslutningen som må kortes ned. Etter en eller to runder har du en versjon du kan stole på.
Et godt manus er et du har lest høyt nok ganger til å vite hva som kan strykes, hvor du må puste og hvor sekundene faktisk går.
Kurset hviler på klarhet, presisjon og øvelse. Det er ikke fine ord som gjør et kort innslag godt, men valg du har tatt bevisst. Her forklarer vi hva det betyr når du sitter med manuset foran deg.
Mesteparten av læringen skjer når du sitter alene med teksten din. Kurset gir deg rammer, eksempler og en fast rutine, og du bestemmer selv tempoet. Instruktørene gir tilbakemelding på øvingstekster i skriveøvelsene.
Hvert eksempel i kurset er bygget for å vise ett poeng om gangen. Du ser hvordan et 30-sekunders innslag kan bygges med bare ett hovedpunkt, og hvordan et 90-sekunders innslag får plass til tre. Så skriver du dine egne versjoner med samme ramme og sammenligner dem.
Du bruker klokke hver gang du leser høyt, og du skriver ned resultatet. Etter noen runder ser du mønsteret ditt: hvilke deler som drar ut, og hvor du haster. Henrik Dahlstrøm underviser i dette, og poenget er å treffe tiden uten å løpe gjennom teksten.
Ingrid Haugen gir tilbakemelding på øvingstekster i kurset. Du kan bruke den til å se hva som er tydelig og hva som må strammes inn. Les kommentarene, skriv om og les høyt igjen. Da blir tilbakemeldingen en del av rutinen din, ikke bare en vurdering.
Mot slutten har du en rutine du kan bruke på alle manus: skriv, les høyt, mål, merk pauser, stryk og les på nytt. Marte Solbakken legger vekt på åpninger og avslutninger, fordi det er de to delene tilhørerne husker best. Rutinen tar deg med videre også etter kurset.