Sjekkliste før du velger skriveøvelser til dine korte innslag

Når kursdeltakere spør meg hvilke skriveøvelser de bør starte med, svarer jeg alltid med et spørsmål tilbake: hva er det som sliter i manuset ditt akkurat nå? Noen skriver gode åpninger, men mister tråden midtveis. Andre får fint innhold, men går tom for tid før avslutningen. En øvelse som ikke treffer det svake leddet, gir deg bare mer av det du allerede kan.

Ta deg ti minutter med et gammelt manus, eller et utkast du har liggende. Les det høyt og legg merke til hvor du snubler, hvor du haster og hvor du mister tråden. Skriv ned ett eller to områder, ikke fem. En skriveøvelse fungerer best når den har ett tydelig mål, for eksempel å kutte en åpning ned til to setninger, eller å skrive en overgang som ikke høres påklistret ut.

Dette er første punkt på sjekklisten fordi alt det andre bygger på det. Uten et mål blir øvingen vilkårlig, og da er det vanskelig å vite om du har blitt bedre. Med et mål kan du etterpå svare ærlig på om øvelsen hjalp.

• Finn ett svakt ledd i et eksisterende manus
• Skriv målet i én setning før du begynner
• Velg øvelser som treffer akkurat dette leddet

En god skriveøvelse har klare rammer: en fast varighet, en bestemt situasjon og et avgrenset tema. Uten rammer sitter du foran et tomt ark og bruker mer tid på å velge enn på å skrive. I kurset får du oppgaver der rammene er gitt på forhånd, så du slipper å lete etter noe å skrive om og kan gå rett på selve skrivingen.

Sjekk at øvelsen sier hvor lenge innslaget skal vare, for eksempel 30, 60 eller 90 sekunder. Sjekk at den beskriver hvem som lytter, og hva lytteren skal sitte igjen med. Mangler en av delene, kan du fylle den inn selv før du starter. Det tar to minutter og sparer deg for mye gruble underveis.

Jeg anbefaler også å bestemme på forhånd hvor mange punkter manuset skal ha. Tre hovedpunkter i 90 sekunder er ofte rikelig, og i 30 sekunder holder det gjerne med ett. Når antallet er bestemt, blir det lettere å se hva som må ut.

• Fast varighet: 30, 60 eller 90 sekunder
• Kjent lytter og ett tydelig budskap
• Avgrenset antall hovedpunkter

Dette er punktet de fleste hopper over, og det er det jeg som instruktør i tidsberegning er mest opptatt av. En skriveøvelse er ikke ferdig når siste punktum er satt. Den er ferdig når du har lest teksten høyt med klokke og vet hvor lang den faktisk er. Lesehastighet varierer fra person til person og fra dag til dag, så ordtall alene forteller deg bare omtrent hvor du ligger.

Sett av minst femten minutter per øvelse, og regn med at tre til fem av dem går med til høytlesing. Les én gang for å høre flyten, én gang med stoppeklokke, og noter tiden ved hver del: åpning, hovedpunkter og avslutning. Da ser du hvilken del som tar for mye plass, og kan kutte der i stedet for å presse hele teksten.

Hvis du bare leser stille i hodet, vil du nesten alltid undervurdere tiden. Munnen er tregere enn øynene, og pauser og pust kommer først til syne når du faktisk bruker stemmen.

• Les høyt minst to ganger per øvelse
• Noter tiden for hver del, ikke bare totalen
• Regn med pust og pauser som del av tiden

Skriving blir sjelden bra på første forsøk, og derfor trenger du en fast rutine for revidering før du velger øvelser. Uten rutine ender du med en bunke halvgode utkast. Min enkle anbefaling er tre runder: først innholdet, så tiden, så språket. Ikke bland dem, for da retter du små ord i en setning du uansett burde ha strøket.

I første runde spør du om hvert punkt hører hjemme, og om det er det viktigste punktet du kunne valgt. I andre runde leser du høyt med klokke og kutter eller utvider til du treffer tiden uten å haste. I tredje runde ser du på overgangene og siste setning, og leser høyt en siste gang.

Legg gjerne det reviderte manuset til side en dag og les det på nytt. Da hører du ting du ikke la merke til mens du satt i det. Slik rutine gjør at hver øvelse gir deg noe du kan ta med til neste, i stedet for å bli stående som en enkeltstående prøve.

• Runde 1: innhold og rekkefølge
• Runde 2: tid, målt med høytlesing
• Runde 3: overganger, avslutning og språk

Ikke alle trenger å starte på samme sted. Hvis du aldri har skrevet for tale før, vil 30 sekunder være en bedre start enn 90, fordi du da lærer å velge bort uten at manuset blir for omfattende å holde styr på. Har du skrevet en del, kan du gå rett på 60 eller 90 sekunder og konsentrere deg om overganger og avslutning.

Kurset krever ingen forkunnskaper utover at du kan skrive og lese høyt. Det er likevel lurt å være ærlig med deg selv om hvor mye tid du har. Én øvelse i uken med skikkelig revidering gir mer enn fem raske øvelser på en kveld. Fast rytme slår intensitet, særlig i høstmånedene når hverdagen fort fyller seg opp.

Spør deg selv om du heller vil ha mange korte forsøk eller få grundige. De fleste har godt av en blanding, men start med den varianten du faktisk kommer til å gjennomføre. Realistiske planer holder lenger enn ambisiøse.

• Nybegynner: start med 30 sekunder
• Øvd skribent: gå til 60 eller 90 sekunder
• Velg en rytme du faktisk klarer å holde

Til slutt bør du kunne si hva du forventer av øvelsene, og vær realistisk. Skriveøvelser gjør deg ikke til en annen skribent over natten. De gir deg en arbeidsmåte: du vet hvordan du bygger en åpning, hvordan du fordeler tiden mellom punktene og hvordan du sjekker alt ved å lese høyt.

Et godt tegn på at øvelsene virker, er at du begynner å treffe tiden på første eller andre gjennomlesing i stedet for den femte. Et annet er at du kutter lettere, og at du ikke lenger er redd for å stryke en setning du var glad i. Disse små endringene merker du før noen andre gjør det.

Skriv gjerne ned i en egen notatbok hva hver øvelse lærte deg. Etter en måned har du en liste som viser hva som faktisk har endret seg i skrivingen din, og hva du fortsatt vil jobbe med. Den listen er mer verdt enn noe løfte om resultat.

• Treff tiden på færre gjennomlesinger
• Kutt uten å nøle
• Før notater om hva hver øvelse lærte deg