Hva koster skriveøvelser, og hva avgjør prisen på en øvingsrutine

Når noen spør meg hva skriveøvelser koster, svarer jeg først med et spørsmål: hva regner du som kostnad? Kursavgiften er én ting, men tiden du bruker ved skrivebordet er en like stor del av regnestykket. Et manus på tretti sekunder kan skrives på et kvarter, men det tar gjerne en time å få det til å sitte når du leser det høyt og justerer.

Jeg underviser i tidsberegning, og jeg ser ofte at deltakere undervurderer tidsbruken. De tenker at et kort innslag må være raskt å øve på. Det stemmer bare delvis. Korte tekster tåler ingen løse ender, så hver setning må veies. Derfor lønner det seg å se prisen som summen av penger, timer og oppmerksomhet over noen uker.

I denne teksten går jeg gjennom det som faktisk driver kostnaden når du øver på skriveoppgaver med klare rammer. Konkrete kronebeløp for kurset og for de betalte tjenestene står på prissiden, og dem gjentar jeg ikke her. Her handler det om hvorfor to deltakere kan bruke ulikt beløp og ulik tid på samme øvelser.

Skriveøvelsene våre har alltid klare rammer: en situasjon, en varighet og en tydelig oppgave. Jo flere øvelser du tar, desto mer tid går det med. Det er det første prisleddet. Den som vil gå gjennom eksempler for 30, 60 og 90 sekunder, bruker naturlig mer enn den som nøyer seg med ett format.

Jeg anbefaler å starte smalt. Ta ett format og gjør det til du kjenner rytmen i åpning, hovedpunkter og avslutning. Når det sitter, er det lett å flytte seg til neste lengde, for du kjenner igjen strukturen. Slik slipper du å betale for bredde før du har dybde.

Omfanget påvirker også hvor mye tilbakemelding du trenger. Tre øvelser gir tre tekster å se på. Tolv øvelser gir mønstre vi kan peke på. Begge deler er nyttig, men de koster ulikt, både i kursdeltakerens tid og i vår tid til å lese og kommentere.

• Antall øvelser du velger å gjennomføre
• Hvilke varigheter du øver på: 30, 60 eller 90 sekunder
• Om du øver på ett tema eller flere

Det som skiller en øvelse fra en lesing, er at noen ser på teksten din. Ingrid Haugen leser øvingstekstene i kurset og gir kommentarer. Å lese nøye tar tid, og det er derfor tilbakemelding veier tyngst når du spør hva som driver prisen.

Du kan velge å øve helt på egen hånd med fasit og sjekkpunkter, og da blir regningen lavere. Men du mister det blikket utenfra som oppdager at åpningen din bruker ti sekunder på å si det du kunne sagt på tre. Det ser du sjelden selv, fordi du kjenner teksten for godt.

Jeg pleier å si at tilbakemelding lønner seg mest tidlig. De første to tekstene dine rommer de vanligste feilene, og når de er rettet, går resten raskere. Å spare på tilbakemeldingen i starten er ofte en dyr besparelse, fordi du øver inn vaner du senere må lære av deg.

Den faste rutinen for revidering er kanskje det mest undervurderte i kurset. Du skriver, leser høyt med klokke, stryker, leser på nytt. Hver runde tar bare noen minutter, men tre runder per tekst blir fort en time. Det er tid, ikke penger, men den teller like mye.

Lesehastighet varierer fra person til person, og den varierer med hvor kjent teksten er. Derfor kan ikke jeg gi deg et ordtall som gjelder alle. Du må lese høyt selv og notere hva du faktisk bruker. Det tar ekstra tid de første gangene, men gir deg et tall du kan stole på.

Vær ærlig med deg selv om hvor mange runder du orker. Noen deltakere liker å pusse lenge, andre blir utålmodige. Begge deler er greit, men planlegg etter deg selv. En rutine du ikke holder, er dyr uansett hva den koster.

• Antall revisjonsrunder per tekst
• Om du måler tid med klokke ved hver lesing
• Hvor kjent du er med stoffet fra før

Ikke alt som gir læring, krever betaling. Du trenger papir, en klokke og en stille krok. Jeg har sett deltakere forbedre seg mye med bare det. Å lese høyt for seg selv koster ingenting, og det er den viktigste øvelsen vi har i tidsberegning.

Du kan også gjenbruke øvelsene. Samme fiktive eksempel kan skrives om flere ganger med nye rammer: kortere, med annen åpning, med en annen avslutning. Det gir ny læring uten at du trenger nytt materiale. Rutinen er det som varer, ikke den enkelte teksten.

Så når du vurderer hva det koster, skill mellom det som gir deg mer og det som bare gir deg mer av det samme. Ekstra øvelser uten ny retning gir sjelden mye. Én ny innsikt per runde er en god tommelfingerregel for hva som er verdt pengene og tiden.

Begynn med målet ditt. Skal du skrive ett innslag til en bestemt anledning, eller bygge en vane over tid? Det første krever færre øvelser og mer tilbakemelding på ferdig tekst. Det andre krever en jevn rytme og et vanlig tempo, og kostnaden fordeler seg over flere uker.

Tenk deretter på hvor mye veiledning du trenger. Er du vant til å skrive, klarer du deg kanskje med noen få kommentarer. Er du ny, tjener du på tettere oppfølging i starten. Ingen av delene er bedre i seg selv, det handler om hvor du står.

Til slutt: sett av tid før du setter av penger. Mange tenker på budsjettet først og oppdager for sent at kalenderen er det trangeste. En realistisk plan med to korte økter i uken slår en ambisiøs plan du dropper etter to uker, og den blir ofte billigere totalt sett.

• Hva er målet: ett innslag eller en fast vane
• Hvor mye tilbakemelding trenger du
• Hvor mange timer i uken kan du faktisk bruke