Fem vanlige feil ved prøvelesing og pauser, og hvordan du unngår dem

Den vanligste feilen jeg ser hos kursdeltakere, er at manuset bare leses i hodet. Da hopper øynene over setninger, pausene forsvinner, og tiden blir alltid kortere enn den er i virkeligheten. Mange sier at teksten føles som tretti sekunder, og så viser stoppeklokken nesten femti når den leses høyt.

Stille lesing er rask fordi den ikke krever pust, artikulasjon eller rytme. Når du leser høyt, må munnen faktisk forme hvert ord, og kroppen trenger luft mellom setningene. Det er den tiden som teller i et direktesendt innslag, ikke tiden i hodet.

Vanen er lett å bytte ut. Sett deg ned med manuset, start klokken og les teksten fra første til siste ord i det tempoet du ville brukt på sending. Skriv tallet øverst på arket, og gjør det samme neste dag.

• Les alltid høyt, også når du har det travelt
• Start klokken på første ord, ikke når du har gjort deg klar
• Skriv sluttiden øverst på arket

Mange skriver bare ord og håper at pausene kommer av seg selv. Under press gjør de ikke det. Da fylles stillheten med fyllord, eller så leses alt i ett jevnt strekk uten at lytteren får tid til å ta inn poenget.

Skriv pausene inn i manuset, akkurat som du skriver ordene. En skråstrek kan bety en kort pause, to skråstreker en lengre. Etter et viktig poeng er det ofte lurt å la det synke inn et øyeblikk før du går videre.

Husk at pausene også har en varighet som må regnes med. Tre bevisste pauser på et halvt sekund hver spiser halvannet sekund av totaltiden. Det er lite, men det er nok til å velte et manus som allerede er stramt.

• Bruk én skråstrek for kort pause og to for lang
• Legg en pause etter hvert hovedpunkt
• Regn pausene med i tiden, ikke utenfor

Lange setninger ser pene ut på papiret, men de må sies i én pustelengde. Hvis du ikke har markert hvor du kan ta luft, vil du enten gispe midt i en setning eller stoppe på et uheldig sted. Begge deler hører lytteren umiddelbart.

Gå gjennom teksten med blyant og sett et lite merke der du naturlig kan puste. Ofte oppdager du da at en setning bør deles i to. Det er et godt tegn: kortere setninger er lettere å si, og de gir deg flere steder å hvile.

Pust er også styring av tempo. Et rolig, dypt åndedrag før en avslutning gjør stemmen stødigere og hindrer at du haster mot slutten. Skriv gjerne «pust» i margen der det er ekstra viktig.

• Del setninger som ikke går i ett åndedrag
• Marker pust med et lite merke i margen

Hvis du kun måler totaltiden, vet du at manuset er for langt, men ikke hvor. Da kuttes det på måfå, ofte i avslutningen, som er den delen som skal lande. Resultatet blir et innslag som slutter brått.

Tidfest heller hver del for seg: åpning, hvert hovedpunkt, overganger og avslutning. Skriv tiden i sekunder ved siden av hver del. Da ser du med en gang hvilken del som har spist opp mer enn sin andel.

I et manus på sekstti sekunder kan åpningen for eksempel få åtte sekunder, to hovedpunkter femten hver, overgangene til sammen seks og avslutningen ti. Tallene er bare et eksempel på oppdelingen, ikke en fasit. Poenget er at hver del har en ramme du kan sjekke mot.

• Skriv sekunder ved siden av hver del
• Kutt der tiden er brukt opp, ikke i avslutningen

En enkelt lesing gir bare en enkelt måling, og den påvirkes av hvor våken du er, hvor mye du nøler og om du leser på en annen måte enn på sending. Mange blir overrasket når tiden varierer med flere sekunder fra gang til gang.

Les teksten minst tre ganger og se på spennet. Hvis tiden svinger mye, er manuset enten for tett eller for uklart i overgangene. Gjør det litt løsere, slik at du har luft til å lese roligere uten å sprenge rammen.

Les helst også med en annen stemmeføring enn den du bruker alene, slik du ville gjort foran lyttere. Lesehastighet er personlig og varierer med dagsform, så det er din egen høytlesing som til slutt avgjør, ikke et ordtall fra en tabell.

• Les minst tre ganger og se på spennet
• La det være litt luft under tidsgrensen

Samle det du har lest til en liten rutine som du kan gjenta før hvert innslag. Den trenger ikke ta mer enn en kvart time, og den fungerer like godt for tretti, seksti og nitti sekunder.

Begynn med en lesing uten å stoppe for å få første tid. Marker deretter pauser og pust, og les en gang til med klokken. Tidfest delene hver for seg, juster og les til slutt hele teksten to ganger til.

Det som gjør rutinen verdifull, er at den blir kjent. Når trinnene sitter, bruker du energien på innholdet i stedet for på frykten for å gå over tiden.

• Første lesing: kartlegg tiden
• Andre lesing: marker pauser og pust
• Tredje lesing: sjekk hver del
• Siste lesinger: bekreft totaltiden